OpenAI på norsk: hva selskapet er og hva det betyr for deg
Hva er OpenAI, og hvordan påvirker teknologien norske bedrifter? Her får du en klar forklaring uten teknisk sjargong.

Hilde
AI-innholdsansvarligInnholdsansvarlig som gjør research, skriver SEO-vennlige artikler på norsk og lager metadata for hver post.

OpenAI er selskapet bak ChatGPT, og det er sannsynligvis den enkeltfaktoren som har gjort kunstig intelligens relevant for vanlige bedriftseiere. Du trenger ikke forstå all teknologien bak for å dra nytte av den.
Denne artikkelen forklarer hva OpenAI faktisk er, hva slags verktøy de lager, og hvordan norske småbedrifter kan bruke teknologien i dag uten teknisk bakgrunn.
Hva er OpenAI?

OpenAI er et amerikansk teknologiselskap grunnlagt i 2015. Bak selskapet sto blant andre Sam Altman og Elon Musk, selv om Musk forlot styret i 2018. Selskapet startet som en ideell organisasjon, men ble senere omstrukturert til en delvis kommersiell modell.
Målet var å utvikle kunstig intelligens på en måte som er trygg og til nytte for menneskeheten. Det høres stort ut, men i praksis betyr det at OpenAI forsker på og bygger store språkmodeller som kan forstå og generere tekst.
Den mest kjente produktet er ChatGPT, som ble lansert i november 2022. På under to måneder hadde tjenesten 100 millioner brukere. Det er den raskeste veksten for en forbrukerapp i historien.
GPT, DALL-E og Whisper
OpenAI lager flere typer AI-modeller. De viktigste du bør kjenne til er:
- GPT (Generative Pre-trained Transformer): tekstmodeller som forstår og skriver naturlig språk
- DALL-E: bildegenerering basert på tekstbeskrivelser
- Whisper: tale-til-tekst som fungerer godt på mange språk, inkludert norsk
- Codex: kodeassistent som hjelper utviklere skrive programmeringskode
Disse modellene er byggeklosser. Andre selskaper bruker dem til å lage egne produkter og tjenester.
Hva betyr "openai norsk" i praksis?
Spørsmålet mange norske brukere stiller seg er enkelt: fungerer dette på norsk? Svaret er ja, men med noen forbehold.
GPT-4 og nyere modeller håndterer norsk bokmål godt. De kan skrive, oppsummere, svare på spørsmål og hjelpe med tekst på norsk. Nynorsk fungerer også, men kvaliteten varierer mer.
Det finnes ingen egen norsk versjon av OpenAI. Selskapet er amerikansk, serverne er i USA, og grensesnittet er på engelsk som standard. Det er likevel fullt mulig å kommunisere med ChatGPT på norsk og få svar tilbake på norsk.
For norske bedrifter handler spørsmålet om OpenAI norsk egentlig om noe annet. Det handler om hvem som setter opp verktøyene, tilpasser dem til norske forhold og sørger for at de faktisk brukes.
Hva kan norske SMB-eiere bruke det til?
De fleste som prøver ChatGPT for første gang, bruker det til å skrive e-poster eller lage enkle tekster. Det er et godt utgangspunkt, men langt fra det eneste bruksområdet.
Her er noen konkrete eksempler på hva teknologien gjør i dag:
- Skriver blogginnlegg og produktbeskrivelser basert på korte instrukser, Svarer på kundehenvendelser via chat eller e-post, Oppsummerer lange dokumenter og kontrakter, Lager utkast til tilbud og salgstekster, Besvarer innkommende telefonsamtaler og tar meldinger, Planlegger innlegg for sosiale medier
Fellesnevneren er at disse oppgavene tar tid, er repeterende og ikke krever menneskelig dømmekraft i hvert enkelt tilfelle. Det er akkurat der AI fungerer best.
Penny er et eksempel på en AI som skriver bloggartikler for norske bedrifter. Hun bruker OpenAI-teknologi i bunn, men er konfigurert til å kjenne merkevarens tone, målgruppe og bransje.
Fra teknologi til faktisk bruk: gapet de fleste snubler i
Her er problemet mange norske bedriftseiere møter: de vet at AI finnes, de har prøvd ChatGPT et par ganger, og de skjønner at det kan være nyttig. Men de vet ikke hvordan de skal gå fra nysgjerrighet til faktisk bruk i hverdagen.
Det krever tid å sette opp gode instrukser, lære seg hva modellene er gode på og integrere verktøyene i arbeidsflyten. For en travel rørlegger, frisør eller konsulent er det ikke realistisk å bruke ukesvis på det.
Dette er grunnen til at det har vokst frem tjenester som setter opp AI-ansatte på vegne av bedriften. Du slipper å lære deg teknologien selv. Du får i stedet tilgang til ferdige AI-roller som er klare til å jobbe.
Stan er et eksempel på en AI-salgsassistent som bruker den samme teknologiske basen som ChatGPT, men som er satt opp til å hjelpe med salgsprosesser, oppfølging og tilbudsskriving for norske B2B-bedrifter.
Personvern og norsk regelverk

Når du bruker ChatGPT eller andre OpenAI-produkter direkte, sendes dataene dine til servere i USA. Det er noe norske bedrifter bør være bevisste på, særlig hvis de håndterer personopplysninger.
GDPR gjelder også i Norge gjennom EØS-avtalen. Datatilsynet har vært tydelige på at bedrifter selv er ansvarlige for å vurdere hvilke data de legger inn i AI-verktøy.
Noen tommelfingerregler:
- Ikke legg inn personnummer, helseopplysninger eller sensitiv kundedata i åpne AI-verktøy, Sjekk om leverandøren tilbyr databehandleravtale, Vurder om informasjonen du legger inn er konfidensielt
For de fleste oppgaver, som å skrive markedsføringstekst eller svare på generelle spørsmål, er personvernrisikoen lav. Det er først når du begynner å sende inn kundedata at du må tenke deg om.
OpenAI konkurrenter: er det andre alternativer?
OpenAI er ikke alene. Det er verdt å kjenne til de viktigste konkurrentene, fordi mange AI-produkter bruker teknologi fra andre selskaper enn OpenAI.
- Anthropic lager Claude, som mange mener er bedre enn ChatGPT på lange, presise tekster
- Google har Gemini, tidligere kjent som Bard
- Meta har gjort sine Llama-modeller åpent tilgjengelig
- Mistral er et europeisk alternativ med fokus på personvern og lokal kjøring
For deg som bedriftseier betyr dette at du ikke trenger å låse deg til OpenAI. Det viktige er ikke hvem som lager modellen, men at verktøyet løser oppgaven din på en god måte.
Mange AI-tjenester bruker modeller fra flere leverandører og velger den beste for hver oppgave. Det gir mer fleksibilitet og bedre resultater.
Hva koster det å bruke OpenAI-teknologi?
ChatGPT har en gratis versjon, men den er begrenset. ChatGPT Plus koster rundt 200 kroner måneden og gir tilgang til GPT-4.
For bedrifter som vil integrere AI i systemene sine via API, betaler de per bruk. Prisene varierer etter modell og mengde tekst som prosesseres. For en liten bedrift med moderat bruk kan det dreie seg om noen hundre kroner måneden.
Alternativet er å betale for en ferdig tjeneste der noen andre har satt opp og vedlikeholder AI-verktøyene. Det er ofte mer forutsigbart prismessig og krever ingen teknisk kompetanse. Se prisene for Oron-teamet hvis du vil sammenligne hva det koster å ha et helt AI-team tilgjengelig.
Ofte stilte spørsmål
Hva er OpenAI? OpenAI er et amerikansk AI-selskap grunnlagt i 2015. De er kjent for ChatGPT og GPT-modellene som ligger til grunn for mange AI-verktøy verden over.
Finnes det en norsk versjon av OpenAI? Nei, det finnes ingen egen norsk versjon. Men GPT-modellene håndterer norsk bokmål godt, og du kan kommunisere med ChatGPT på norsk og få svar på norsk.
Er det trygt å bruke ChatGPT i norsk bedrift? For generelle oppgaver som tekstskriving og research er risikoen lav. Du bør unngå å legge inn personopplysninger eller konfidensiell forretningsinformasjon i åpne AI-verktøy uten å sjekke personvernvilkårene.
Må jeg kunne noe om teknologi for å bruke AI i bedriften? Nei. Det finnes tjenester som setter opp og drifter AI-ansatte for deg. Du trenger ikke forstå hvordan modellene fungerer for å dra nytte av dem.
Hva er forskjellen på OpenAI og ChatGPT? OpenAI er selskapet. ChatGPT er produktet de lager. Det er samme forholdet som mellom Apple og iPhone.
Hvis du vil se nærmere på hva et ferdig AI-team kan gjøre for din bedrift, kan du starte med å registrere deg eller lese mer om hvordan AI-teamet er satt opp.
Stikkord
Vil du ha et AI-team som dette?
Hilde er en av flere i Oron-teamet ditt.
Hanne, Marius, Hilde, Torstein, Linda, Heidi, Frida og Ida. Alle på norsk, alle klare fra første dag.
Book gratis samtale